Døden på film

Høsten 1916 fikk det norske kinopublikum for første gang muligheten til å se hvordan krigen egentlig så ut, da en britisk helaftens propagandafilm om slaget ved Somme ble satt opp i Norge. Inne i mørke kinolokaler ble det vist scener av britiske soldater som gikk til angrep på tyske forsvarsstillinger et sted i Frankrike. Kameraet fulgte soldatene på deres stormløp over ingenmannsland og frem mot fiendens piggtrådsperringer. Her ble flere av dem hengende fast, men så ble bildene byttet ut med bilder av “en likfyldt slagmark foran de tyske skyttergraver, og man saa soldaterne slynget tilveirs av granaterne […] mens hundreder og nye hundreder av ofre kom strømmende frem”. Bildene var brutale, men da Dagbladet forhørte seg med filmsensur fikk de klar beskjed om at ingen ting var klippet bort. “Vi lot det komme med alt sammen. De, som ikke taaler se det, faar heller holde sig hjemme. En gang maa virkelig folk se sandheten i øinenen. Det har de godt av!” forklarte filmsensoren.

Somme-slaget

Kinoreklame fra høsten 1916

“Somme-filmen” ble ikke bare en enorm suksess på norske kinoer, men gikk sin seiersgang rundt om i de britiskvennlige delene av Europa. Publikum fikk blant annet se forberedelsene bak frontlinjen, artilleriangrep, erobrede tyske skyttergraver, og hundrevis av krigsfanger. En scene viste også hvordan britiske soldater lå klare til angrep i sine stillinger før de under ledelse av en offiser klatret opp og over skyttergraven for så å forsvinne ut i ingenmannsland. Dette ikoniske bildet av soldater som gikk “over the top” gjorde ikke bare inntrykk på det samtidige kinopublikum, men har i ettertid festet seg som et kollektivt minne av første verdenskrig. I dag vet vi at scenen og hele filmen var et velregissert britisk propagandafremstøt og at handlingen hovedsakelig ble spilt inn langt bak frontlinjen. Men datidens norske publikum og presse lot seg trollbinde. VGs filmanmelder kalte filmen for “Døden paa film” og mente at den ga en “litt av hvert at tænke paa”. Etter å ha sett de britiske soldatene på lerretet reflekterte han over det han hadde sett. “Hvad tænkte han paa, den unge, alvorlige soldaten?”. “Hvorfor sat han der sammenkrøpet i skyttergraven?”. “Hvorfor faldt de?”.