Krigens ansikter

I den britiske avisen Guardian er det en anmeldelse av en interessant ny bok om første verdenskrig, The Lost Tommies av Ross Coulthart. Boken er også omtalt i en artikkel i Daily Mail, her er det flere bilder.

a - 1

Boken bygger på et fotosamling som nylig ble oppdaget i en låve i Picardie i Frankrike. Det er arkivet etter en fransk fotograf som hadde satt opp studioet sitt i en låve, ikke langt bak frontlinjen. I arkivet lå det over 4000 bilder av britiske soldater, enkeltvis og i grupper. I de første bildene er de unge, relativt rene og entusiastiske, men i de senere er de skitne, mutte og tomme i blikket. Skadet av det ubønnhørlige møtet med moderne krigføring og vanviddet i ingenmannsland.

Vi illustrerer denne bloggposten med et annet portrettbilde, av en av nordmennene som kjempet ved fronten – av den ennå unge og uskyldige Per Freng Petersen i australsk uniform. Etter krigen skulle han bli en av lederne for Norske krigsveteraner 1914-1918; visstnok den eneste krigsveteranforening i verden som tok imot medlemmer fra begge sider. Det sentrale for medlemmene var, i følge  Petersen, det store fellesskapet som de hadde opplevd ved fronten – «Vi er kamerater».

1915: Indokina og første verdenskrig

Første verdenskrig var en global krig, som rammet mennesker fra over alt i verden. Både fra de krigførende landene, fra deres kolonier og fra nøytrale land som Norge.

I denne interessante bloggposten omtales de 100 000 vietnameserne som tok del.

Vi har allerede skrevet om deltagerne fra britisk India (dagens India, Pakistan og Bangladesh) og det at deres bidrag først nå i den senere tid er begynt å bli anerkjent. Ganske sikkert er det langt flere nordmenn av utenlandsk opprinnelse som har forfedre som deltok i «den store krigen» enn etniske nordmenn. Noe som er ironisk i og med at de aller fleste nordmennene som deltok selv var innvandrere i USA, Canada, New Zealand, Australia og andre land.

Vietnamkrigen

På denne dag: I dag for 100 år siden fikk vietnameseren François-Bertrand Can ordre om at han skulle forlate Saigon for å dra til Frankrike. I Europa ventet skyttergravskrigen i første verdenskrig. En halv million franske soldater hadde allerede mistet livet i krigen.

Historikerne har tradisjonelt fokusert på de store landene som Frankrike, Storbritannia og Tyskland som engasjerte seg i første verdenskrig. Men det fantes tusenvis av unge menn og kvinner fra mindre land som også deltok i krigen.

Hvor mange dro for eksempel fra Norge og Indokina til Frankrike under første verdenskrig? Hvorfor dro de? Og hva var konsekvenser av deres deltakelse i krigen?

Fra Norge kjempet ifølge Brandal, Brazier og Teige et sted mellom 14.000 og 16.000 menn og kvinner i krigen. «Hvor mange av dem som døde kan vi ikke si helt sikkert, men mest trolig snakker vi om et sted mellom 1000 og 2000» (Brandal, Brazier, & Teige, 2014, s. 394).

Fra Indokina, som besto av Vietnam…

Vis opprinnelig innlegg 698 ord igjen

Boklansering

Invitasjon til lansering av boka «De ukjente krigerne. Nordmenn i første verdenskrig».

Litteraturhuset onsdag 24. september kl. 18

I graver på kontinentet hviler det flere tusen nordmenn som kjempet i første verdenskrig (1914-1918). Den 11. november hvert år legges blomster på gravene deres, men representanter fra den norske staten er ikke til stede, til tross for at første verdenskrig også var en norsk tragedie.
Et konservativt anslag sier at 14 000 norske menn og kvinner deltok i den europeiske urkatastrofen: Soldater, offiserer, sykepleier, leger, fremmedlegionærer, journalister og diplomater.

Historikerne Nik Brandal, Eirik Brazier og Ola Teige har gått i fotsporene til disse nordmennene, og fulgt dem gjennom verdenskrigens største slag; fra Gallipoli til Champagne, Vimy, Ypres, Somme, i Afrika og i de siste desperate kampene på Vestfronten i 1918.

Hvem var disse nordmennene? Hvorfor deltok de i krigen? Hva opplevde de underveis, og hvordan gikk det med de overlevende ved verdenskrigens slutt?

Foredrag ved Nik. Brandal, Eirik Brazier og Ola Teige.

Arrangementet er et samarbeid mellom Humanist forlag og Human-Etisk Forbund Oslo.

Inngang: Gratis

Servering: Musserende vin og alkoholfritt.

Forsinket anerkjennelse

I tillegg til britiske soldater, soldater fra de selvstyrte landene New Zealand, Australia og Canada, og et mindre antall soldater som var født i andre europeiske land, tjenestegjorde det også et stort antall ikke-europeiske soldater fra det britiske imperiets mange kolonier ved fronten i første verdenskrig.

world-war-one

 

En artikkel i den britiske avisen The Guardian beskrev nylig dem. og det faktum at de inntil  i stor grad har vært skrevet ut av historien om første verdenskrig. Historien som stort sett har handlet om hvite menn på Vestfronten. I avisartikkelen «Foreign fighters tell us a different story from the trenches» viser den britisk-nigerianske journalisten og historikeren  David Olusoga at det var svært mange asiater og afrikanere som deltok, ikke bare i deres egne kontinenter, men også i Europa. De har vært ofte for en bevisst nærsynthet, mener han. Noe som har skjult at den første verdenskrig for «the kaleidoscopic, multiracial, global conflict that it was».

Heldigvis begynner dette eurosentriske bildet av «the great war» å endre seg og de 100 000 kinesiske arbeiderne i the Chinese Labour Corps, de over to millioner afrikanerne som deltok som bærer og soldater og de nesten 1 600 000 soldatene i den indiske hæren som deltok på alle fronter – 130 000 på Vestfronten, resten i Midtøsten og i Afrika-, er nå i ferd med å få den anerkjennelsen de fortjener og det settes opp monumenter, lages museumsutstillinger (blant annet denne om sikher på Vestfronten) og skrives bøker om dem. Det er også i disse dager satt i gang en kampanje i Storbritannia for å sette opp et monument som hyller de kinesiske arbeiderenes innsats.

dxlitfdi82w7slrz4iow_thumb