«Rat-au-van» – mat i skyttergravene

I den seneste tiden er det kommet flere blogger som tar for seg matoppskrifter fra gamle dager. Noen av dem er blitt ganske populære, slik Riksarkivets blogg Historisk kokekunst, som har tatt for seg mat fra 1700-tallet og i forbindelse med årets 1814-jubileum. Det er færre norske blogger skriver om mat fra senere tider, og ingen som tar for seg oppskrifter fra første verdenskrig.

Derfor dette blogginnlegget. Mat er jo et av menneskers basisbehov og det skaffe mat og å fø soldatene var en av de viktigste og største oppgavene hærene som kjempet mot hverandre hadde under denne konflikten. Hva var det soldatene spiste i skyttergravene?

I den kjente komiserien Blackadder Goes Forth,  som foregår under første verdenskrig, er det særlig Baldrick, kaptein Blackadders tjener og evige offer for vitser og en mann hentet fra den absolutte bunnen av det britiske samfunnet, som er opptatt av mat. Ved tilfelle disker han opp med den beste kulinarske godbiten han kan lage i skyttergraven: «Rat-au-van» – eller rotte overkjørt av lastebil:

Feeding Tommy

Var det virkelig så ille? Svaret er nei. Nyere forskning viser faktisk at maten soldatene ved fronten ble servert var, selv om den var lite variert, næringsrik, rikelig og av og til faktisk ganske god.  I hvert fall gjaldt dette de britiske soldatene. Det er historikeren Andrew Robertshaw som hevder dette i boken Feeding Tommy: Battlefield Recipes from the First World War. Den inneholder også en rekke matoppskrifter, blant annet glemte matretter som  beef tea, mutton broth, brawn, duff pudding og potato pie (se mer om denne til sist i denne bloggposten). Den britiske hærens forsyningstjeneste, Army Service Corps, måtte ved slutten av krigen skaffe mat til over 5,3 millioner mann, 2,3 millioner av dem på Vestfronten alene. 

Og, sier Robertshaw, de mange soldatene som kom fra den britiske arbeiderklassen, spiste ofte bedre og mer næringsrik mat enn de noensinne hadde fått før. Den viktigste matvaren i stridsrasjonene var corned beef, også kjent som bully beef. Det vil si oksekjøtt som er lagt i saltlake og så kokt, før det ble presset. Kjøttet blir ofte presset og pakket i hermetikk. Soldatene lærte seg fort å bruke bajonettene sine til å lage hull på hermetikkboksene, kom det hissende lyd var kjøttet blitt dårlig.  En annen viktig matvare var “Maconochie” – et måltid med svinekjøtt and bønner, oppkalt etter fabrikken i Aberdeen som lagde det. Maten ble tilberedt på feltkjøkken, ikke langt kak linjene, og så båret opp til soldaten lengst frem en eller to ganger om dagen.

Maconochies-Ad

I den franske hæren ble det lagt mer vekt på fersk mat, og mindre på hermetikk som i den britiske. En nordmann som var med i Fremmedlegionen fortalte at lengst fremme hadde soldatene med seg tørt brød og kaffe, mens både vann og varm mat, ris eller som regel tynn suppe, måtte bæres opp i bøtter fra feltkjøkkenet bak linjene. Mat ble levert tre ganger i døgnet, klokken tre på natten, og ti og fem på dagen, oppgaven gikk på rundgang blant soldatene. Det var en svært farlig oppgave, soldatene som fraktet matbeholderne var ofte mål for snikskyttere og tysk artilleri.

Lignende rutiner finner man i alle de forskjellige hærene på Vestfronten. Det var noen unntak, de indiske soldatene i den britiske hæren fikk mat uten svinekjøtt og med indiske råvarer som  chilli, krydder og linser. De som var vegetarianere, noe mange indere er, fikk ekstra Gur (rørsukker) eller melk istedet for kjøtt. Også kokker til britiske enheter lærte seg å lage  curry, og sliek retter ble populære. Krydderet gjorde mat som ellers ofte smakte lite, litt mer appetittlig.

Da den amerikanske ekspedisjonsstyrken ankom fronten hadde den med sine egne matskikker. De ble godt mottatt av de britiske soldatene, som villig delte små knep de hadde lært for å overleve den moderne krigen; å nyte den nattlige rasjonen med rom, og ikke minst hvordan man varmet mat og laget kaffe på de små «Tommy-ovnene».

mat 1

Jul ved fronten

I enkelte tilfeller fikk mat en større betydning annen bare næring. Det minnet soldatene om verdene de hadde forlatt og høytidene de hadde pleid å feire, høytider da måltider ofte var en stor del av feiringen.

Julaften 1914 feiret den norske fremmedlegionæren Henrik von Krogh fra sammen med to svensker kamerater.  De lå i frontlinjen, og det var spesielt fro dem å feire jul med fienden bare 400–500 meter unna. De tre hadde skaffet seg et lite juletre og hadde etter fått kompanisjefens tillatelse til å tenne lys på det. Det stod på et beskyttet sted  hundre meter bak skyttergravene. Der tilberedte Krogh og de to svenskene julemiddag på et gassbluss mens det begynte å snø lett rundt dem. De etterlignet det de var vant til Brødterninger kokt i buljong og smør erstattet risengrynsgrøt. Og i stedet for lutefisk og skinke hadde de fått tak i kjøtt, løk og stekte poteter. Av rom, portvin og noen rosiner lagde de «gløgg». Da klokken var syv, gikk de hvert til sitt for å utføre dagens rutineoppgaver; vakttjeneste, våpenpuss og utbedring av skyttergravene.

Til amerikanernes første Thanksgiving i november 1917, slo den amerikanske hæren på stortrommen for å markere dagen på ordentlig vis som en felles amerikansk høytid. 70 tonn med kalkuner ble sendt til soldatene som alt var i Frankrike, og 500 tonn til treningsleirene i USA. «Denne svære leverance vil kanskje have til følge, at vi, som sidder hjemme, maa lade os nøie med færre kalkuner og flere almindelige høns og kyllinger», skrev den norsk amerikanske avisen Decorah-Posten, som la til at «kalkunstegen skal være gutterne vel undt».

 

 mat3

Soldat med beholder for å frakte suppe til fronten.

To retter fra skyttergraven:

“Potetpai”

Tid: 15 minutter for hvert pund kjøtt.
Ingredienser: kjøtt, poteter, løk, pepper, salt, buljong.

  • Vask, skrell og vask poeter igjen. Del dem på lange og kutt de største i store stykker på langs.
  •  Utben kjøttet, og kutt vekk fett. Hvis kjøttet er magert dekk det med fettskiver.
  •  Plasser potetene i et tinnfat, skrell og kutt opp løken og dryss over potetene; tilsett pepper og salt, og hell over litt buljong eller vann.
  •  Plasser fatet i ovnen og vend om kjøttet etter halvgått tid. Tilsett mer buljong når det er behov for det.

“Curry-torsk”

  • Rens og kutt opp torsk og del det opp i stykker på vel 100 gram.
  • Plasser det i en kjele og dekk med vann og kok det til det er ferdig. Hell så det meste av vannet, men behold litt.
  •  Legg mel, pepper, salt and currypulver i en bolle and bland det godt sammen.
  • Tilsett nok av vannet fisken var blitt kokt i.
  • Tilsett jevning, og la det koke i 30 minutter.
  • Legg torsken på tallerkener og hell over curryblandingen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s